Sist ukes arbeid
Etter forrige ukes workshops fikk jeg kommet ordentlig i gang, og jeg fikk flere gode tips som jeg kunne ta med meg inn i skriveprosessen. På den måten følte jeg at jeg klarte å balansere de ulike teoriene i oppgaven samtidig, som kunne gi meg en klar teoretisk tråd inn i analysen.

Etter flere lange arbeidsøkter med dyp skrive- og tankevirksomhet begynte oppgaven å ta form. Imidlertid ble det  en utfordring å begrense mengden, da det var så mye interessant å skrive om både i form av teori og analysemomenter. Dette førte til at jeg etter hvert ble nødt til å kutte og tilpasse ting som helt eller delvis ble gjentatt i teksten. Eksempelvis hadde jeg skrevet teorien litt grøtete der en del momenter både fra rasjonelle og deskriptive modeller ble sagt to ganger i teksten. Dette endte med at jeg restrukturerte teksten en god del, slik at jeg fikk kuttet en del tekst samtidig som jeg fikk mer klarhet og konsistens i teksten.

Videre har jeg brukt mye tid på å sette meg mer inn i APA. Dette har vært en krevende prosess, da det har vært mange regler å sette seg inn i både når det gjelder skrivestil, sitering, format mm. Jeg føler nå at jeg har fått mye større forståelse for denne siteringsstilen. Jeg føler at kunnskapen om denne siteringsstilen er verdifull i videre arbeid på masterstudiet og da særlig når jeg skal skrive masteroppgave.

Jeg er nå tilnærmet ferdig, og har bare noen få oppklarende spørsmål jeg tenkte å stille til Therese eller Elisabeth i morgen. Etter det regner jeg med at jeg kan levere, og den faglige reisen i dette faget er over.

Refleksjoner om den individuelle oppgaven
Arbeidet med den individuelle oppgaven har vært en svært lærerik og interessant prosess. Oppgaven har gitt meg mulighet til å dykke ned i en selvvalgt case, som har gitt ekstra motivasjon til å arbeide med oppgaven. Samtidig har jeg dette gitt meg mulighet til å benytte teori på en relevant case fra virkeligheten, som har gitt meg betydelig større forståelse for beslutningsprosesser. I tillegg har jeg som nevnt tidligere lært mye om APA, og i motsetning til mange andre synes jeg det er gøy og spennende å skrive akademiske tekster.

Jeg føler at læringsutbytte ved denne individuelle oppgaven har vært langt større enn det jeg vanligvis oppnår ved klassisk den klassiske eksamensformen, der man skriver det man kan gjerne om et begrenset emne. Denne oppgaven har gitt meg mulighet til å bruke flere teorier sammen, og gitt anledning til å analysere styrker og svakheter mellom dem. Dybdeforståelsen min har dermed blitt langt større, og jeg er overbevist om at jeg vil sitte igjen med mye kunnskap fra denne oppgaven både senere i studiet og livet.

Til potensielle lesere som leser denne bloggen i framtiden, som er interessert i psykologi og beslutninger, så vil jeg på det varmeste anbefale dette faget spesielt på bakgrunn av eksamensformen.

Prosessnotat: individuell eksamen

Denne uken har gått med på å skrive, lete og diskutere rundt oppgave 2a). Skrivingen av innledning gikk raskt og fint, men når jeg kom til problemstilling stod prosessen noe fast. Litt tankevirksomhet og gjennomgang av disposisjonen hjalp meg til å finne en temporær problemstilling, som jeg nok kommer til å spisse etter hvert som det nærmer seg innleveringsfrist.

Skrivingen om tematikk og casebeskrivelse var en noe krevende prosess, da det var svært mange ulike kilder som måtte føres inn. Samtidig var det viktig å få en god struktur i den skriftlige presentasjonen slik at det kom tydelig frem til leseren hva som skulle kommuniseres. Dette tok en del tid, men jeg føler nå at denne delen av teksten kommuniserer til leseren i henhold til retningslinjene om akademisk skriving.

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg skulle på videre teorijakt, og da Per Eirik i likhet med meg hadde valgt oppgave 2a) (dog med ulik case) passet det bra å begynne fra hver sin ende og finne relevante kilder man kunne bruke. Google Scholar er et fantastisk verktøy i slike oppgaver, men av og til er man nødt til å ty til biblioteket når man ikke får tilgang til artikler eller bøker. Biblioteket på NHH har et rikholdig utvalg av titler, også innenfor psykologi og beslutningstaking, som har vært til stor hjelp når moderne hjelpemidler har sviktet. Det eneste som er litt dumt er at man kun kan låne tre bøker om gangen, så meg og Per Eirik lånte tre bøker hver som begge kunne bruke i teorien.

Selv om dette er en individuell oppgave synes jeg det kan være greit å diskutere teori og oppgavestruktur med en annen. Jeg føler at dette gir mulighet for å reflektere og tilegne seg kunnskap i større grad enn om man sitter alene og gjør det samme.  Denne prosessen hjalp meg å komme i gang ordentlig med teoridelen, og jeg har i skrivende stund skrevet altfor mye teori. Når jeg skriver pleier jeg alltid å starte med litt for mye av alt, før jeg korter ned etter hvert som analysen er ferdig.

I slutten av denne uken har jeg så vidt rukket å starte på analysen, og jeg har begynt å skissere et beslutningstre for Helge Lunds jobbskifte. Det som derimot har vært en utfordring er å finne ut hva som skal inkluderes i sjansenodene og ikke. Så dette er noe jeg kommer til å spørre om på tirsdagens workshop.

En tjuvstart

Denne uken har jeg og min gruppe levert den første eksamensoppgaven, som jeg tidligere har skrevet to blogginnlegg om. Helgen har vært usedvanlig regntung sammenlignet med høstværet sålangt, og hva er vel da bedre enn å tjuvstarte på den individuelle innleveringen?

Prosessen startet med å lese oppgaveteksten til de to oppgavealternativene, og det ble raskt besluttet ut ifra magefølelsen at oppgave 2a) var den mest spennende og givende oppgaven for meg. For bloggens lesere som ikke tar dette faget, så skal se på hva som kjennetegner en kvalitetsmessig god beslutning, utføre en beslutningsanalyse og til slutt se på hvorfor det er vanskelig å utføre beslutninger slik man burde ut ifra slike analyser.

Etter å fattet beslutningen om å skrive denne oppgaven, tenkte jeg raskt på at en overordnet illustrasjon til denne oppgaven kunne være jobbytter som har blitt mer normalt de senere årene enn tidligere. Den virkelig beslutningssituasjonen jeg har tenkt å bruke i oppgaven, er denne ukens store nyhet om at Helge Lund forlater sjefsstolen i Statoil til fordel for den britiske gassgiganten BG Group. Jeg føler disse denne illustrasjonen med Helge Lund som overordnet eksempel kan gi oppgaven et godt fundament i beslutningsanalysen i et skjematisk beslutningsdiagram.

Deretter laget jeg en liten oversikt over hvilke beslutningsalternativer som kunne være relevante, og det var ikke rent få. Denne oversikten tok jeg med meg inn i teorijakten på Google Scholar og Hastie & Dawes. Førstnevnte har sålangt ikke gitt meg de ønskede treffene, men de er forhåpentligvis like rundt hjørnet og klare til workshopen. I Hastie & Dawes ligger teori og eksempler som perler på en snor, men jeg er generelt motstander av å bruke sekundærkilder. Dermed regner jeg med å slå opp i kildelisten i boken for å finne primærkildene.

Selv om teorijakten såvidt har begynt, har jeg fått tid til å lage en liten mental disposisjon. Denne har blitt benyttet når jeg i disse kveldstimer har skrevet et førsteutkast til innledning. Jeg er tilhenger av å begynne med innledningen i alle tekster, da denne delen av teksten er selve grunnlaget for resten av teksten sammen med disposisjonen.

Fra arbeidet med gruppeoppgaven opplevde jeg at gode forberedelser førte til mer spesifikk veiledning på workshoppene. Jeg håper derfor at helgens forberedelser og videre teorijakt, vil føre til at jeg kan stille mer konkrete spørmål på den kommende workshoppen. Etter workshoppen regner jeg med å være litt klokere enn det jeg er nå, og at jeg blir mer sikker på kjøreplanen fremover.

Prosessnotat om «Ali Farah-saken»

Denne uken har gruppen valgt å skrive ett felles prosessnotat fra våre arbeidssesjoner. Ideen til å reflektere over de samme elementene i ett felles innlegg, ble til over en kaffekopp en sen ettermiddag. Vi tenkte at dette kunne gi oss større forståelse av hva de ulike gruppemedlemmene har tenkt om arbeidsprosessen, og dermed få kunnskap om hva man kan gjøre bedre i lignende prosjekter senere. Samtidig mener vi at et slikt innlegg forhåpentligvis kan gi foreleser og studentassistent et dypere innblikk i gruppeoppgaven, enn det man ellers ville ha fått gjennom midtveis- og kursevalueringer.

Storparten av forrige uke gikk med til å ferdigstille oppgaven om «Ali Farah-saken», og under følger noen bilder fra arbeidssesjonene.

Kaffe: Per Eirik trenger litt kaffe i arbeidet

Dype tanker: Per Eirik og Mia Marie i dype tanker

Andres' refleksjoner

Sist uke skrev jeg også et prosessinnlegg, og dette er en fortsettelse på en del av momentene fra forrige innlegg. Ofte tenker man at å ferdigstille en oppgave en smal prosess, men jeg føler likevel at dette er den mest tanke- og tidkrevende delen. Det har også vært tilfelle i dette gruppearbeidet.

Inn i denne ukens arbeid tok vi med oss tilbakemeldingene vi fikk i workshopen fra Therese. Vi har kuttet en del teori som vi og Therese mente at ikke var nødvendig i en oppgave av så begrenset format. Samtidig har vi brukt en del tid på å finne primærkilder til den teorien vi har valgt å gå videre med. Selv med Google Scholar er dette utfordrende da NHH ikke har tilgang til alle akademiske artikler. Heldigvis ligger de fleste artiklene tilgjengelig i Googles vanlige søkemotor, som har kan være et fint supplement til Google Scholar hvis man vet tittelen på verket man leter etter. Jeg synes at arbeidet med å finne de riktige kildene har skapt større egenforståelse av teorien samt ført til et høyere presisjonsnivå i denne delen av oppgaven.

Analysen har i løpet av denne uken blitt omskrevet en rekke ganger for å få de ønskede momentene i riktig rekkefølge, og for å få en god balanse i drøftingen. Som det andre bildet viser, har dette ført til dype tankeprosesser som jeg tror har involvert en god porsjon system-2 tenkning. Videre har individuelle tanker og innspill blitt diskutert grundig, og jeg føler at gruppemedlemmene har utfylt hverandre på en god måte. Likevel tror jeg at Per Eirik og Mia Marie har vært noe oppgitt over min nerdete tilnærming til det norske språk og språkføring, men jeg er overbevist om at de har sett at dette har ført til at oppgaven har blitt mer transparent og leservennlig for sensor og potensielle lesere. 

I tillegg har vi snakket med medisinsk personell for å få større forståelse om saken og hvordan helsepersonell jobber. Dette førte til større bevissthet i skrivingen, og jeg følte at dette oppklarte en del enkeltmomenter som det hadde vært en del usikkerhet om tidligere.

Jeg synes at alle på gruppen har bidratt til et særdeles godt sluttprodukt, og jeg håper at den siste finpussen kan bidra til god karaktermessig uttelling.

Mias refleksjoner

Denne gruppeoppgaven har vært både arbeidskrevende og interessant å skrive. Det har gitt et godt innblikk i pesum, og vi har lest minst 30 artikler om temaene til sammen. Slik jeg tidligere har skrevet har vi ikke noe dypt innblikk i ambulansepersonellets tanker, men jeg syns alle de slutningene vi har trukket er logiske gitt situasjonen. Jeg syns særlig “framing” er et spennede tema og tror det har spilt en viktig rolle i beslutningen. Jo mer man lærer, jo mer bevisst blir man på hvordan dette påvirker en i hverdagen.

I oppgaven eksemplifiserer vi “framing” gjennom abortkampen i USA. Retten til abort i USA er en konflikt påvirket av veldig sterke følelser, og det finnes flere eksempler på hvordan de to sidene formulerer spørsmålet. Motstandere av abort går så langt som å kalle det barnemord, men mer brukt er formuleringen  “Pro life”. Den andre siden har da valgt “Pro choice”. Det er mye enklere å uttryke støtte til noe positivt, enn noe som er negativt ladet. Et annet eksempel hentet fra USA gjelder global oppvarming. Der har smarte rådgivere til det  Republikanske partiet lykkes i å endre formuleringen fra “Global warming” til “Global climate change”. Med den sistnevnte formuleringen blir ikke begrepet lenger like negativt ladet, og min erfaring er at det blir enklere  for mange amerikanere å uttrykke at denikke tror at endringene er menneskeskapt. Begge disse eksemplene viser hvordan holdninger til noe kan endres ved å endre på formuleringen.

Jeg har lang fartstid i ungdomspolitikken, og mitt eget eksempel handler om Unge Høyre. Unge Høyre lanserte et forslag til politikk hvor de ønsket å la elever selv velge hvilket nivå de skulle lære på i ulike fag. Når ideen først ble lansert ble dette kalt, “nivåinndeling”. Dette forslaget mottok mye negativ respons fra politiske motstandere, og begrepet har senere blitt endret til “retten til nivåvalg”.

Når jeg ser dette i lys av oppgaven merker jeg hvordan dette dypdykket i pensum har påvirket interessen min og det har igjen ført til at oppgaven har vært gøy å skrive. Oppgaven har som nevnt tatt mye tid, men vi merket raskt at denne situasjonen var såpass kompleks at vi måtte jobbe mye med den, og som resultat skrive 10 sider. Andres tok tidlig på seg rollen som kritiker, og det har nok bidratt til at språket og flyten i oppgaven har blitt så god. Jeg føler min rolle har vært mer som creative director, og mine beslutninger har nok blitt bedre av å ha en djevelens advokat som Andres.

Per Eiriks refleksjoner

Denne uken har arbeidet stort sett gått ut på å ferdigstille oppgaven, og selv trodde jeg dette skulle bli en smal sak etter å ha brukt godt over 100 timer på å få innholdet på plass. Det overrasket meg hvor utrolig hvor lang tid prossen med å ferdigstille slike oppgaver kunne ta, og dette er noe jeg garantert kommer til å ta lærdom av videre inn i den individuelle oppgaven.

I oppgaven tok jeg på meg ansvaret for teoridelen, dette på grunn min tidligere interesse for beslutningsteori i organisasjonspsykologien, som jeg tenkte kunne være greit å ha i bakhodet under skrivingen av oppgaven. Oppgaven startet veldig vid, med både innslag fra system 1- og system 2-tenkning, attribusjonsteori og emosjoner. Dette kan ha noe med at vi var alle svært ivrige, og at alle hadde gode tanker om hvilke teorier vi ville ha inn i oppgaven. Vi fant relativt raskt ut at det ville være for voldsomt å ha med alle teoriene, og at oppgaven burde snevres inn. Dette fikk vi god hjelp til av Therese i workshopen, og kom til slutt frem til at vi ville få en bedre og mer utfyllende oppgave ved å fokusere på enkeltelementer av teorien.

Problemstillingen og formatet endret seg relativt mye underveis, men etter forelesningen med Hallgeir Sjåstad, og ved å lese flere artikler fra Tversky og Kahneman ble jeg inspirert til å skrive om heuristikker. Hallgeir utførte flere øvelser for å se om vi gikk i såkalte “psychological traps”, altså at vi lot oss lure ved bruk av skjevheter innenfor ulike heuristikker. Det var veldig interessant å se at studenter, inkludert meg selv, gikk i slike feller til tross for at vi studerer faget, og har hatt flere fag innen statistikk. Dette hjalp oss til å presisere formatet og formålet med oppgaven vår slik at vi kunne se hvordan slike skjevheter kunne unngås i hverdagen. Jeg fikk nærmest en åpenbaring om hvordan jeg kunne lære meg mer om heuristikker slik at det var mulig å gjøre gode beslutninger i fremtiden.

Risikokommunikasjon

De siste ukene har for det meste gått med til å jobbe med ulike gruppeoppgaver, og denne bloggen har dermed blitt noe nedprioritert. Samtidig har jeg slitt med å finne et godt bloggetema, men fant ut at jeg kunne gå tilbake til Karl Halvor Teigens forelesning om risikokommunikasjon. I denne forelesningen var det særlig verbaluttrykk som fanget min interesse, og jeg vil dermed først ha en generell presentasjon av forelesningen før jeg ser nærmere på denne delen av risikokommunikasjon.

Generelt om risikokommunikasjon
Karl Halvor Teigen er professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO), og han har i en årrekke forsket på hvordan risiko kommuniseres. Mennesket kan beskrive usikkerhet gjennom tre ulike metoder; sannsynligheter i tall, usikkerhetsintervaller og verbaluttrykk. Det er flere skjevheter knyttet til usikkerhetsvurderinger. For det første blir sannsynlighetsvurderinger ofte større enn 1, såkalt superadditiv effekt. For det andre blir gjerne intervallestimatene for snevre som gjør at jo mer sikker mennesket er i sitt estimat, jo mer galt blir estimatet. For det tredje blir verbale uttrykk ofte misforstått av mennesker da det er vanskelig å si hvilke sannsynligheter som ligger bak ordene.

Verbaluttrykk og sannsynligheter
Verbale sannsynligheter er ord og uttrykk som indikerer grad av sikkerhet og usikkerhet. Dette kan eksempelvis være uttrykk og ord som, "stor sjanse", "liten sjanse" og "utvilsomt", for å nevne noen. Slike uttrykk brukes både av mannen i gaten og eksperter. Derimot er det gjerne vanskelig å si sikkert hva ordene betyr og når vi bruker dem.

Flere forskere har forsøkt å se på hva som ligger bak ord og uttrykk som beskriver sannsynligheter. Et forsøk gjort ved UiO av "oversettelser" av sannsynlighetsord til tall vist eksempelvis at modalverdien for ikke helt sikkert var mellom 60-70 % for en hendelse. Brun & Teigen (1988) undersøkte hvorvidt verbaluttrykk kan oversettes til tall, og studien avdekket at det var stor variasjon på individnivå når man oversetter verbaluttrykk. Studien viste videre mennesker har lav "variability awareness" for snevre intervaller og tolkningen påvirkes av alvorlighet, forventninger og høflighet. Samtidig kan kjennskap til konteksten ha negativ innvirkning på oversettelsen.

Vi ser av dette at variable sannsynligheter er vage og det er vanskelig å tilordne tallverdier til dem. Samtidig er de påvirket av kontekst og følger andre regler enn matematiske når man beregner og snakker om dem. Hvordan oppmerksomheten dirigeres fører gjerne til et "framing"-problem, som har blitt beskrevet for bloggens lesere tidligere.

Diskusjon og oppsummering
Det er interessant å se hvor stor utbredelsen verbaluttrykk er for sannsynlighetsuttrykk i hverdagen, når man egentlig ikke vet hvilke tallverdier som ligger bak disse. Når man samtidig vet at det er stor variasjon hvordan mennesker oversetter ord og uttrykk til tall, kan det kanskje virke rart at man bruker tallverdier. Årsaken til dette er gjerne at det er lettere å uttrykke sannsynligheter verbalt gjennom ord og at disse estimatene er mer generelle enn tallverdier.

Det man kan ta med seg fra dette innlegget når man leser eller snakker om verbale sannsynligheter i fremtiden, er å være bevisst på at andre mennesker gjerne ilegger andre sannsynligheter for ord og uttrykk enn det du gjør. Dermed kan det i være lurt å tenke over det som har blitt presentert i dette innlegget neste gang du leser eller hører slik uttrykk.

Gruppeoppgave om «Ali Farah-saken»

Den siste uken har jeg og min gruppe jobbet med den obligatoriske innleveringen i dette faget, og i dette innlegget kommer en oppsummering av arbeidet så langt.

Vi begynte med å diskutere mulige problemstillinger, der en dårlig beslutning var dårlig på beslutningstidspunktet ut fra vurderingen av tilgjengelig informasjon. En liste over ulike hendelser ble laget, og etter å ha vektet de ulike punktene på listen opp mot hverandre var det til slutt samstemt enighet om å velge «Ali Farah-saken».

Bakgrunnen for valget var at dette er en kjent sak for de fleste og at det mye tilgjengelig informasjon om selve beslutningen fra medieklipp og offentlige rapporter. Det var viktig for oss at vi hadde tilgang til offentlige rapporter når vi begynte å skrive oppgaven, da medias vinkling ofte kan være ensrettet. I dette faget har vi tross alt lært hvordan "framing" og heuristikker skaper informasjonskapsler i minnet, og det ville derfor ha vært dumt om vi ikke hadde tatt hensyn til dette.

Etter å ha gravd etter informasjon og skrevet innledning, begynte vi å lete i pensumlitteraturen etter hvilke teorier vi skulle benytte i oppgaven. Valget falt raskt på «Dual process-teori» og heuristikker som tidligere har blitt presentert for bloggens lesere. I tillegg valgte vi å se nærmere på psykologiske fallgruver (psychological traps). Alle medlemmene i gruppen, inkludert meg selv, ble noe overivrig i teoriskrivingen, og lengdebegrensningen ble sprengt. Dette var egentlig greit, da dette førte til at det ble enklere å plukke ut hvilke teoretiske elementer det endelige produktet skulle inneholde.

Etter å ha kuttet ned en god del på teorien startet arbeidet med analysen, som alltid er det vanskeligste og mest tidkrevende i innleveringsoppgaver. Fokuset fra første bokstav var å fokusere på akademisk skriving og få analysen til å bli aktiv. Dette var et tidkrevende arbeid, men gruppedynamikken førte til at vi etter hvert fikk en analysedel som ble meget bra. Dog gjenstår det enda en del gjennomlesing og spissing før produktet havner på sensors skrivebord, men vi har heldigvis god tid før oppgaven skal inn.

I torsdagens workshop fikk vi en gode tilbakemeldinger og tips fra faglærer, som vi vil ta med oss inn i neste ukes arbeidsøkter. Først og fremst vil vi fokusere på å ferdigstille analysen og konklusjon, men utover uken regner jeg med at vi kommer til å bruke en del tid på å få oppgaveformatet og referansestil til APA 6th. Forhåpentligvis vil vi etter neste ukes arbeid kunne klare å levere et fullstendig utkast til neste workshop, slik at man kun trenger å finpusse oppgaven til innleveringstidspunktet.

Egne refleksjoner om gruppeoppgaven
Gruppeoppgaver er ofte vanskelige og tidkrevende prosesser, men jeg liker denne eksamensformen svært godt. Grunnen til at jeg liker dette oppgaveformatet er at man lærer pensum på en bedre måte enn ellers. For det første får man anledning til å grave seg ned i pensum, der man leter etter relevante akademiske artikler fremfor å lese fra perm til perm. Dermed får man både et dybde- og breddekunnskapen innen dette fagområdet. For det andre lærer man å anvende pensum i praktisk, noe som gir en anledning til å vise forståelse og innsikt i et bestemt tema.

Arbeidet med «Ali Farah-saken» har vært veldig givende, spesielt med tanke på den rikholdige informasjonen og ulike oppfatninger om beslutningssituasjonen. Jeg føler at min evne til å forstå beslutningstaking i hverdagen har økt betraktelig, og ved å analysere denne saken har jeg sett hvor viktig det er å tenke om tenkning og unngå psykologiske fallgruver.

Fremover regner jeg med at arbeidet vil øke denne forståelsen, samtidig som arbeidet med referansestilen APA 6th vil gjøre meg og mine gruppemedlemmer bedre rustet til det individuelle gruppearbeidet i slutten av måneden.

Følelser, atferd og grådighet

Marcel Zeelenberg: professor i psykologi fra Nederland.

Denne uken hadde vi besøk fra Universiteit van Tilburg ved sosialpsykolog og professor, Marcel Zeelenberg, som forsker på følelser og atferd.

Marcel leverte et spennende innblikk i sin forskning under forelesningen, og jeg vil dele noe av dette med dere i dette innlegget.

Følelser
Selv om filosofer i flere århundrer har sett på følelser som en viktig komponent i beslutningstaking, har mye av økonomisk teori vært basert på homo economicus der målet er materiell egennytte. Dette stilliserte synet har vist seg å være lite treffende for hvordan folk opptrer i samfunnet, og forskere har igjen blitt interessert i hvordan følelser påvirker beslutningstaking.

Følelser kan defineres som fysiologiske, atferdsmessige og psykologiske episoder som er knyttet til et objekt, person, eller hendelse som fører til en beredskapstilstand. Den amerikanske psykologen Paul Ekman fant ut at alle verdens kulturer har seks universelle basisfølelser. Disse følelsene hjelper oss å ta de riktige valgene i ulike kontektser.

Basisfølelser: Ekmans seks universelle følelser.

Disse følelsene er avgjørende for intelligent atferd, og uten disse ville man i mindre grad tatt hensyn til personer og hendelser. Følelser kan være en nyttig faktor i enkelte situasjoner, mens i andre ikke. Likevel oppveier fordelene disse ulempene.

Det er viktig å kunne måle følelser påvirkning på beslutninger, og kan lett integreres i evalutive bedømmelser som nyttefunksjon. Imidlertid er det tvetydighetsproblemer knyttet betydningen av valens og mange ulike følelser. Hver følelse har sine egne idiosynkratiske innhold, som fører til ulik atferd.

Marcel har i over 20 år forsket på hvordan anger påvirker beslutninger. Anger er nært knyttet til beslutninger. Beslutningssituasjoner som inneholder anger består av kontrafaktuell tenkning, som vil si hva som er og hva som kunne ha skjedd. Det som er avgjørende for anger er at man kan sammenlikne en situasjon med hvordan det kunne ha vært. Anger er derfor en følelsesmessig reise i tid.

Mennesket angrer vanligvis på ting man skulle ha gjort fremfor ting man ikke burde ha gjort, men disse erfaringene bidrar heldigvis til læring slik at man kan unngå å gjøre de samme feilene i fremtiden.

Grådighet

Grådighet som begrep er kjent for de fleste gjennom dagligtale og populærkultur, men det finnes nesten ingen empiriske undersøkelser på emnet. Zeelenberg og hans forskningskollegaer i Tilburg har et pågående forskningsprosjekt, der de ser på hva som kjennetegner grådige mennesker. 

Grådighet kan defineres som ønsket om å velstand, varer eller gjenstander med en abstrakt verdi med den hensikt å berike seg selvlangt utover menneskets grunnleggende behov. Zeelenberg viste at grådige mennesker alltid vil ha mer og aldri får nok rikdom. I tillegg er grådighet verken bra eller dårlig, men begge deler.

Videre hadde han og forskningkollegaene prøvd å finne ut hvilke mennesker som var grådig. Dette hadde blitt gjort ved å studere et utvalg bestående 5344 nederlendere. Studien viste at yngre mennesker er grådigere enn eldre, og at menn er mer grådige enn kvinner. Videre viste studien at mennesker med lav utdanning var grådigere enn de med høy utdanning, og at politisk standpunkt påvriket grådighet - høyresiden var langt mer grådig enn venstresiden. Studien viser at det er individuelle forskjeller i menneskers grådighet.

Zeelenberg og hans kollegaer utførte en undersøkelse i samarbeid med NIBUD (Nederlands svar på SSB), der man så på den økonomiske atferden til ungdommer i Nederland. Studien viste at grådige mennesker brukte relativt mer av inntekten sin enn andre, og dermed levde over evne. 

Hvordan bedømmer man sjanser og risiko i hverdagen?

Ofte har vi mennesker begrenset tid til å bedømme risikoen til et utfall, og må handle intuitivt i mangel på informasjon.

Tenking om tenking
Sist uke ble Daniel Kahneman introdusert for bloggens lesere, og han er forskeren bak to prosess-teorien (Dual prosess theory). Denne teorien tar for seg to ulike former for tenkning system 1 og 2.

Den første formen for tenkning er intuitiv der mennesket har lagrede responser og motivasjon som rettleder bedømmelsen. Vi mennesker bruker derfor mentale snarveier (heuristikker) som forenkler verden for å kunne utføre raske beslutninger.

Den andre formen for tenkning er analytisk der mennesket søker, lærer og tolker ny informasjon som relateres til tidligere kunnskap. Dette er typisk komplekse og anstrengende oppgaver når valgene er spesielt viktige, og som krever store kognitive ressurser.

Denne teorien kan forenkles ved et eksempel. Tenk at du har kjøpt et nytt speilrefleks kamera med mange ulike innstillinger. Hvis du har automatisk innstilling på kameraet, kan du ta gode nok bilder av virkeligheten i de fleste situasjoner, men enkelte ganger kreves det at du må ha stille inn kameraet manuelt for å få de beste bildene. Manuell innstilling gir de aller beste bildene, men er ofte for ressurskrevende til at folk orker å endre innstillingene. Vi kan overføre den automatiske innstillingen til intuitiv tenkning, og den manuelle til analytisk tenkning.

Intuitiv tenkning fungerer ypperlig i de aller fleste situasjoner og autopiloten sparer oss for mye energi. Noen ganger er det imidlertid behov for å tenke analytisk.

Utfallet kan bli helt forskjellig med de ulike tankesettene, og det kan vises i et klassisk eksempel.

Tversky & Kahneman (1974) spurte folk om å gjøre et estimat av hvilke ord bestående av seks bokstaver i det engelske alfabet det er flest av?

a) Ord som har n som femte bokstav?
          _ _ _ _ n _

b) Ord som har formen -ing?
           _ _ _ ing

Rent intuitivt vil de aller fleste tenke at det er alternativ b), og du har kanskje allerede tenkt på ord som caring, boring og ending. Det er imidlertid mye vanskeligere å finne ord som med seks bokstaver som har n som femte bokstav.

Som du kanskje allerede har skjønt er det langt flere ord med n som femte bokstav, og ord med endelsen ing har også n i femte posisjon. Årsaken til at de fleste tenker at alternativ b), er riktig er fordi vi substituerer, som vil si at man tar en snarvei der vi besvarer et enklere spørsmål enn det vi faktisk ble stilt. Hvis du derimot brukte analytisk tenkning forsikret du deg om at du forstod spørsmålet riktig, prøvde ulike fremgangsmåter langsomt og kom frem til riktig svar a).

Oppfattelse av subjektiv risiko
Risiko består av to faktorer, sannsynligheten/frekvensen ganget med aversivt utfall, som sier noe om alvorlighetsgraden til utfallet. Når vi mennesker vurderer om vi skal ta risikoen ved å hoppe i fallskjerm eller ikke, er det individuelle forskjeller i sannsynlighetsvurderingen som skiller risikoevalueringene til personer.

Forskeren Paul Slovic fant ut at alle risikokilder kan vurderes etter to dimensjoner. Vurderingen av subjektiv risiko påvirkes av om situasjonen er kjent eller ukjent. Hvis risikoen er ukjent som ved å hoppe i fallskjerm, så vil dette oppleves som mer usikkert enn det som er kjent. Eksempelvis å kjøre langt over fartsgrensen på veien. Selv om den faktiske sannsynligheten for det kjente er høyere enn for det ukjente.

Disse dimensjonene vises i Slovics figur under.

Overvurdering av risiko
Vår oppfattelse av risiko påvirkes både av situasjon eller hvordan budskapet er formidlet. Det er flere eksempler på dette, og la oss starte med noen eksempler som viser dette.

Tenk at du er på ferie på en øy, der du sitter under en kokospalme og vegrer deg for å bade i frykt for å bli angrepet av hai. Før avreise hadde du lest at en turist som besøkte en av naboøyene hadde blitt angrepet av en hai for to år siden. Hendelsen sitter friskt i minnet, og du tenker at det er langt tryggere å sitte under palmen enn å hoppe i havet.

Hadde du imidlertid hatt litt psykologi, så ville du ha visst at det er større sannsynlighet for å bli drept av en av kokosnøttene fra palmen enn av haien i havet.

Årsaken til at du trodde at haien var farligst kommer av tilgjengeligheten i minnet, såkalte tilgjengelighetsheuristikker. Media og annen informasjon du tilegner deg skaper en skjevhet som gjør at man overvurderer hendelser som får mye oppmerksomhet, og undervurderer hendelser som får lite oppmerksomhet.

Hvordan ulike alternativer formidles spiller også inn på hvordan man oppfatter risiko. Tversky & Kahneman (1981) undersøkte hvordan ulik formidling av et hypotetisk eksempel påvirket deltakernes respons.

Deltakerne ble spurt om å velge mellom to alternative behandlingsmetoder for 600 mennesker som rammet av en dødelig sykdom. Behandlingsmetode A predikerte at 400 mennesker ville dø, mens ved behandlingsmetode B ville 33 % av deltakerne overleve mens 66 % ville død. Valgalternativene ville deretter bli presentert til deltakerne enten i en positiv eller negativ ramme.

Behandlingsmetode A ble valgt av 72 % av deltakerne når det ble presentert i en positiv ramme, mens når alternativet ble presentert i en negativ ramme ble det kun valgt av 22 %. Dette kalles framing/rammeeffekten, og viser at hvordan alternativene blir presentert påvirker bedømmelsen for valgene.

Oppsummering
Gjennom dette innlegget har vi sett på hvordan tenkning påvirker bedømmelse og oppfattelse av risiko. Vi har også sett at oppfattelsen av risiko i stor grad påvirkes av skjevheter i minnet og hvordan problemstillinger blir formidlet.

Ved å bli mer bevisst på de tingene som har blitt presentert i innlegget kan du som leser, bli flinkere til å bedømme risiko i hverdagen og forhåpentligvis ta bedre valg.

Beslutninger

Vi mennesker tar ekstremt mange beslutninger hver eneste dag, og vi ønsker hele tiden å ta gode beslutninger. Du tok nettopp en beslutning ved å klikke deg inn på denne bloggen for å lese dette innlegget.

Beslutninger er grunnlag for all vår atferd, og spørsmålet om hvordan vi tar beslutninger har fasinert filosofer og forskere siden oldtidens Hellas. Vi starter derfor ved å reise tilbake 2500 år til nettopp Hellas, og til den kjente filosofen Platon.

Det rasjonelle valg-paradigmet

Platon regnes som opphavmannen til det rasjonelle valg-paradigmet, som har dominert vestlig idéhistorie om beslutningstaking i det meste av historien. Beslutningstaking vil si å utføre valg blant tilgjengelige alternativer, med intensjon om å oppnå en ønsket tilstand eller målsetting.

På begynnelsen av 1900-tallet utviklet matematikere og samfunnsvitere elegante og formaliserte modeller basert på dette valg-paradigmet. Dette ligger til grunn for standard økonomisk teori og normativ beslutningsteori i dag.

Det rasjonelle valg-paradigmet virker så elegant, enkelt og logisk, men er i praksis umulig å gjennomføre. En grunn til dette er at teorien ser på mennesket som prosesseringsmaskin som klarer å identifisere alle problemer og muligheter, men i realiteten klarer ikke mennesket å prosessere en brøkdel av dette. Mennesket sliter også med å finne det alternativet som maksimerer nytten.

Brytningspunktet

Den rasjonelle tankegangen for beslutningstaking var rådende inntil begynnelsen av 60-tallet, da forskere som Herbert Simon fant ut mennesket var begrenset rasjonelle. Dette brytningspunktet med de normative modellene førte til omfattende forskning, og deskriptive modeller som prospektteorien ved Kahneman og Tversky ble utviklet. Prospektteorien går ut på at mennesker evaluerer sine gevinster og tap ved å bruke heuristikker.

Prospektteorien: Illustrasjon over Kahnemann og Tverskys prospektteori

I dag vet vi som kjent at beslutninger på flere områder ikke bygger på en rasjonell tankegang. Dagens modeller bygger blant annet på heuristikk, biaser, følelser og stemninger, og beslutningene blir basert på hvordan vi ser verden gjennom vårt sanseapparat.

Dette er imidlertid ikke et nytt fenomen, mennesker og dyr har instinkter som hjelper til å handle fornuftig uten å vite hvorfor for at man skal kunne overleve. Mange dyr er eksempelvis avhengig av sin instinktive frykt for å unngå å bli drept av rovdyr.

Den moderne forskningen har på mange måter gått tilbake til røttene ved mennesket, og har gitt oss en faglig verktøykasse som er spesielt nyttig når man ikke har tilstrekkelig informasjon om sannsynligheter. Jeg vil nå dykke ned i denne verktøykassen.

Bedømmelser

Det finnes to type bedømmelser som er felles for valg i nesten alle situasjoner. Den første er bedømmelse av verdi (evalueringer), som uttrykker preferanser og reflekterer individuelle forskjeller. Selv om man mangler indre konsistens er ikke bedømmelsene ”gale” Den andre er prediksjoner, som sier noe om vi forventer kommer til å skje. I realiteten kan man prediksjonene vise seg å være feil.

Intuisjon

Menneskets forventninger fører til bedømmelser som leder til valg. Grunnlaget for disse bedømmelsene er for det meste intuitive, som vil si at man ikke har en begrunnelse for valget. Repetitive bedømmelser basert på intuisjon fører til læring og erfaring, som kan føre til bedre bedømmelser.

Forskning av Gary Klein som har studert beslutningstaking i militær, politi, brannvesen og helse, viser at en erfaren beslutningstaker raskt og intuitivt ser for seg hva som må gjøres. Det må samtidig nevnes at forskere har ulikt syn på intuisjon. Kahneman mener intuisjon ikke bør brukes, mens Gigerenzer mener at intuisjon bør brukes der man ikke kan komme frem til en optimal løsning.

Stemning og omgivelser

Bedømming kan også påvirkes av menneskets stemningsleie. Negativt stemningsleie fører til detaljert oppmerksomhet og reduserer vanlige bedømmingsfeil. Positiv stemning fører til en mer overfladisk oppmerksomhet og en økning av slike feil. Denne effekten kan utliknes ved at man er bevisst på eget stemningsleie.

Videre har omgivelsene vi befinner oss i innvirkning på bedømming. Kahneman & Tverskys tilgjenghetsheuristikk viser eksempelvis at omgivelsene ved media, påvirker vår bedømming. I et forsøk der man spurte deltakerne om hva som var den vanligste dødsårsaken av astma og terror. Over halvparten av deltakerne svarte terror, mens det riktige svaret er astma.

Risiko som følelser

De ovennevnte faktorene kan vises i modellen for risiko som følelser (Risk as Feelings). Modellen ble utviklet av økonomen og psykologen, George F. Loewenstein, og den benytter kunnskap om psykologiske prosesser for å forstå hva som skjer. Denne modellen gir et mer komplett bilde over menneskets atferd enn de klassiske, ved at den inkluderer flere faktorer i den kognitive evalueringen.

Risiko som følelser: Illustrasjon av Loewensteins modell 

Oppsummering

Gjennom dette innlegget har vi sett på den historiske utviklingen innen beslutningsteori, og vi har sett at dagens beslutningsmodeller tar hensyn til langt mer enn sannsynligheter. Dette har vist seg å ha en betydelig innvirkning på hvordan mennesker foretar valg.

Jeg håper at beslutningen om å lese dette innlegget var en god beslutning, og jeg håper du kommer tilbake neste uke for å lese enda et innlegg.