Hvordan bedømmer man sjanser og risiko i hverdagen?

Ofte har vi mennesker begrenset tid til å bedømme risikoen til et utfall, og må handle intuitivt i mangel på informasjon.

Tenking om tenking
Sist uke ble Daniel Kahneman introdusert for bloggens lesere, og han er forskeren bak to prosess-teorien (Dual prosess theory). Denne teorien tar for seg to ulike former for tenkning system 1 og 2.

Den første formen for tenkning er intuitiv der mennesket har lagrede responser og motivasjon som rettleder bedømmelsen. Vi mennesker bruker derfor mentale snarveier (heuristikker) som forenkler verden for å kunne utføre raske beslutninger.

Den andre formen for tenkning er analytisk der mennesket søker, lærer og tolker ny informasjon som relateres til tidligere kunnskap. Dette er typisk komplekse og anstrengende oppgaver når valgene er spesielt viktige, og som krever store kognitive ressurser.

Denne teorien kan forenkles ved et eksempel. Tenk at du har kjøpt et nytt speilrefleks kamera med mange ulike innstillinger. Hvis du har automatisk innstilling på kameraet, kan du ta gode nok bilder av virkeligheten i de fleste situasjoner, men enkelte ganger kreves det at du må ha stille inn kameraet manuelt for å få de beste bildene. Manuell innstilling gir de aller beste bildene, men er ofte for ressurskrevende til at folk orker å endre innstillingene. Vi kan overføre den automatiske innstillingen til intuitiv tenkning, og den manuelle til analytisk tenkning.

Intuitiv tenkning fungerer ypperlig i de aller fleste situasjoner og autopiloten sparer oss for mye energi. Noen ganger er det imidlertid behov for å tenke analytisk.

Utfallet kan bli helt forskjellig med de ulike tankesettene, og det kan vises i et klassisk eksempel.

Tversky & Kahneman (1974) spurte folk om å gjøre et estimat av hvilke ord bestående av seks bokstaver i det engelske alfabet det er flest av?

a) Ord som har n som femte bokstav?
          _ _ _ _ n _

b) Ord som har formen -ing?
           _ _ _ ing

Rent intuitivt vil de aller fleste tenke at det er alternativ b), og du har kanskje allerede tenkt på ord som caring, boring og ending. Det er imidlertid mye vanskeligere å finne ord som med seks bokstaver som har n som femte bokstav.

Som du kanskje allerede har skjønt er det langt flere ord med n som femte bokstav, og ord med endelsen ing har også n i femte posisjon. Årsaken til at de fleste tenker at alternativ b), er riktig er fordi vi substituerer, som vil si at man tar en snarvei der vi besvarer et enklere spørsmål enn det vi faktisk ble stilt. Hvis du derimot brukte analytisk tenkning forsikret du deg om at du forstod spørsmålet riktig, prøvde ulike fremgangsmåter langsomt og kom frem til riktig svar a).

Oppfattelse av subjektiv risiko
Risiko består av to faktorer, sannsynligheten/frekvensen ganget med aversivt utfall, som sier noe om alvorlighetsgraden til utfallet. Når vi mennesker vurderer om vi skal ta risikoen ved å hoppe i fallskjerm eller ikke, er det individuelle forskjeller i sannsynlighetsvurderingen som skiller risikoevalueringene til personer.

Forskeren Paul Slovic fant ut at alle risikokilder kan vurderes etter to dimensjoner. Vurderingen av subjektiv risiko påvirkes av om situasjonen er kjent eller ukjent. Hvis risikoen er ukjent som ved å hoppe i fallskjerm, så vil dette oppleves som mer usikkert enn det som er kjent. Eksempelvis å kjøre langt over fartsgrensen på veien. Selv om den faktiske sannsynligheten for det kjente er høyere enn for det ukjente.

Disse dimensjonene vises i Slovics figur under.

Overvurdering av risiko
Vår oppfattelse av risiko påvirkes både av situasjon eller hvordan budskapet er formidlet. Det er flere eksempler på dette, og la oss starte med noen eksempler som viser dette.

Tenk at du er på ferie på en øy, der du sitter under en kokospalme og vegrer deg for å bade i frykt for å bli angrepet av hai. Før avreise hadde du lest at en turist som besøkte en av naboøyene hadde blitt angrepet av en hai for to år siden. Hendelsen sitter friskt i minnet, og du tenker at det er langt tryggere å sitte under palmen enn å hoppe i havet.

Hadde du imidlertid hatt litt psykologi, så ville du ha visst at det er større sannsynlighet for å bli drept av en av kokosnøttene fra palmen enn av haien i havet.

Årsaken til at du trodde at haien var farligst kommer av tilgjengeligheten i minnet, såkalte tilgjengelighetsheuristikker. Media og annen informasjon du tilegner deg skaper en skjevhet som gjør at man overvurderer hendelser som får mye oppmerksomhet, og undervurderer hendelser som får lite oppmerksomhet.

Hvordan ulike alternativer formidles spiller også inn på hvordan man oppfatter risiko. Tversky & Kahneman (1981) undersøkte hvordan ulik formidling av et hypotetisk eksempel påvirket deltakernes respons.

Deltakerne ble spurt om å velge mellom to alternative behandlingsmetoder for 600 mennesker som rammet av en dødelig sykdom. Behandlingsmetode A predikerte at 400 mennesker ville dø, mens ved behandlingsmetode B ville 33 % av deltakerne overleve mens 66 % ville død. Valgalternativene ville deretter bli presentert til deltakerne enten i en positiv eller negativ ramme.

Behandlingsmetode A ble valgt av 72 % av deltakerne når det ble presentert i en positiv ramme, mens når alternativet ble presentert i en negativ ramme ble det kun valgt av 22 %. Dette kalles framing/rammeeffekten, og viser at hvordan alternativene blir presentert påvirker bedømmelsen for valgene.

Oppsummering
Gjennom dette innlegget har vi sett på hvordan tenkning påvirker bedømmelse og oppfattelse av risiko. Vi har også sett at oppfattelsen av risiko i stor grad påvirkes av skjevheter i minnet og hvordan problemstillinger blir formidlet.

Ved å bli mer bevisst på de tingene som har blitt presentert i innlegget kan du som leser, bli flinkere til å bedømme risiko i hverdagen og forhåpentligvis ta bedre valg.