Beslutninger

Vi mennesker tar ekstremt mange beslutninger hver eneste dag, og vi ønsker hele tiden å ta gode beslutninger. Du tok nettopp en beslutning ved å klikke deg inn på denne bloggen for å lese dette innlegget.

Beslutninger er grunnlag for all vår atferd, og spørsmålet om hvordan vi tar beslutninger har fasinert filosofer og forskere siden oldtidens Hellas. Vi starter derfor ved å reise tilbake 2500 år til nettopp Hellas, og til den kjente filosofen Platon.

Det rasjonelle valg-paradigmet

Platon regnes som opphavmannen til det rasjonelle valg-paradigmet, som har dominert vestlig idéhistorie om beslutningstaking i det meste av historien. Beslutningstaking vil si å utføre valg blant tilgjengelige alternativer, med intensjon om å oppnå en ønsket tilstand eller målsetting.

På begynnelsen av 1900-tallet utviklet matematikere og samfunnsvitere elegante og formaliserte modeller basert på dette valg-paradigmet. Dette ligger til grunn for standard økonomisk teori og normativ beslutningsteori i dag.

Det rasjonelle valg-paradigmet virker så elegant, enkelt og logisk, men er i praksis umulig å gjennomføre. En grunn til dette er at teorien ser på mennesket som prosesseringsmaskin som klarer å identifisere alle problemer og muligheter, men i realiteten klarer ikke mennesket å prosessere en brøkdel av dette. Mennesket sliter også med å finne det alternativet som maksimerer nytten.

Brytningspunktet

Den rasjonelle tankegangen for beslutningstaking var rådende inntil begynnelsen av 60-tallet, da forskere som Herbert Simon fant ut mennesket var begrenset rasjonelle. Dette brytningspunktet med de normative modellene førte til omfattende forskning, og deskriptive modeller som prospektteorien ved Kahneman og Tversky ble utviklet. Prospektteorien går ut på at mennesker evaluerer sine gevinster og tap ved å bruke heuristikker.

Prospektteorien: Illustrasjon over Kahnemann og Tverskys prospektteori

I dag vet vi som kjent at beslutninger på flere områder ikke bygger på en rasjonell tankegang. Dagens modeller bygger blant annet på heuristikk, biaser, følelser og stemninger, og beslutningene blir basert på hvordan vi ser verden gjennom vårt sanseapparat.

Dette er imidlertid ikke et nytt fenomen, mennesker og dyr har instinkter som hjelper til å handle fornuftig uten å vite hvorfor for at man skal kunne overleve. Mange dyr er eksempelvis avhengig av sin instinktive frykt for å unngå å bli drept av rovdyr.

Den moderne forskningen har på mange måter gått tilbake til røttene ved mennesket, og har gitt oss en faglig verktøykasse som er spesielt nyttig når man ikke har tilstrekkelig informasjon om sannsynligheter. Jeg vil nå dykke ned i denne verktøykassen.

Bedømmelser

Det finnes to type bedømmelser som er felles for valg i nesten alle situasjoner. Den første er bedømmelse av verdi (evalueringer), som uttrykker preferanser og reflekterer individuelle forskjeller. Selv om man mangler indre konsistens er ikke bedømmelsene ”gale” Den andre er prediksjoner, som sier noe om vi forventer kommer til å skje. I realiteten kan man prediksjonene vise seg å være feil.

Intuisjon

Menneskets forventninger fører til bedømmelser som leder til valg. Grunnlaget for disse bedømmelsene er for det meste intuitive, som vil si at man ikke har en begrunnelse for valget. Repetitive bedømmelser basert på intuisjon fører til læring og erfaring, som kan føre til bedre bedømmelser.

Forskning av Gary Klein som har studert beslutningstaking i militær, politi, brannvesen og helse, viser at en erfaren beslutningstaker raskt og intuitivt ser for seg hva som må gjøres. Det må samtidig nevnes at forskere har ulikt syn på intuisjon. Kahneman mener intuisjon ikke bør brukes, mens Gigerenzer mener at intuisjon bør brukes der man ikke kan komme frem til en optimal løsning.

Stemning og omgivelser

Bedømming kan også påvirkes av menneskets stemningsleie. Negativt stemningsleie fører til detaljert oppmerksomhet og reduserer vanlige bedømmingsfeil. Positiv stemning fører til en mer overfladisk oppmerksomhet og en økning av slike feil. Denne effekten kan utliknes ved at man er bevisst på eget stemningsleie.

Videre har omgivelsene vi befinner oss i innvirkning på bedømming. Kahneman & Tverskys tilgjenghetsheuristikk viser eksempelvis at omgivelsene ved media, påvirker vår bedømming. I et forsøk der man spurte deltakerne om hva som var den vanligste dødsårsaken av astma og terror. Over halvparten av deltakerne svarte terror, mens det riktige svaret er astma.

Risiko som følelser

De ovennevnte faktorene kan vises i modellen for risiko som følelser (Risk as Feelings). Modellen ble utviklet av økonomen og psykologen, George F. Loewenstein, og den benytter kunnskap om psykologiske prosesser for å forstå hva som skjer. Denne modellen gir et mer komplett bilde over menneskets atferd enn de klassiske, ved at den inkluderer flere faktorer i den kognitive evalueringen.

Risiko som følelser: Illustrasjon av Loewensteins modell 

Oppsummering

Gjennom dette innlegget har vi sett på den historiske utviklingen innen beslutningsteori, og vi har sett at dagens beslutningsmodeller tar hensyn til langt mer enn sannsynligheter. Dette har vist seg å ha en betydelig innvirkning på hvordan mennesker foretar valg.

Jeg håper at beslutningen om å lese dette innlegget var en god beslutning, og jeg håper du kommer tilbake neste uke for å lese enda et innlegg.