Følelser, atferd og grådighet

Marcel Zeelenberg: professor i psykologi fra Nederland.

Denne uken hadde vi besøk fra Universiteit van Tilburg ved sosialpsykolog og professor, Marcel Zeelenberg, som forsker på følelser og atferd.

Marcel leverte et spennende innblikk i sin forskning under forelesningen, og jeg vil dele noe av dette med dere i dette innlegget.

Følelser
Selv om filosofer i flere århundrer har sett på følelser som en viktig komponent i beslutningstaking, har mye av økonomisk teori vært basert på homo economicus der målet er materiell egennytte. Dette stilliserte synet har vist seg å være lite treffende for hvordan folk opptrer i samfunnet, og forskere har igjen blitt interessert i hvordan følelser påvirker beslutningstaking.

Følelser kan defineres som fysiologiske, atferdsmessige og psykologiske episoder som er knyttet til et objekt, person, eller hendelse som fører til en beredskapstilstand. Den amerikanske psykologen Paul Ekman fant ut at alle verdens kulturer har seks universelle basisfølelser. Disse følelsene hjelper oss å ta de riktige valgene i ulike kontektser.

Basisfølelser: Ekmans seks universelle følelser.

Disse følelsene er avgjørende for intelligent atferd, og uten disse ville man i mindre grad tatt hensyn til personer og hendelser. Følelser kan være en nyttig faktor i enkelte situasjoner, mens i andre ikke. Likevel oppveier fordelene disse ulempene.

Det er viktig å kunne måle følelser påvirkning på beslutninger, og kan lett integreres i evalutive bedømmelser som nyttefunksjon. Imidlertid er det tvetydighetsproblemer knyttet betydningen av valens og mange ulike følelser. Hver følelse har sine egne idiosynkratiske innhold, som fører til ulik atferd.

Marcel har i over 20 år forsket på hvordan anger påvirker beslutninger. Anger er nært knyttet til beslutninger. Beslutningssituasjoner som inneholder anger består av kontrafaktuell tenkning, som vil si hva som er og hva som kunne ha skjedd. Det som er avgjørende for anger er at man kan sammenlikne en situasjon med hvordan det kunne ha vært. Anger er derfor en følelsesmessig reise i tid.

Mennesket angrer vanligvis på ting man skulle ha gjort fremfor ting man ikke burde ha gjort, men disse erfaringene bidrar heldigvis til læring slik at man kan unngå å gjøre de samme feilene i fremtiden.

Grådighet

Grådighet som begrep er kjent for de fleste gjennom dagligtale og populærkultur, men det finnes nesten ingen empiriske undersøkelser på emnet. Zeelenberg og hans forskningskollegaer i Tilburg har et pågående forskningsprosjekt, der de ser på hva som kjennetegner grådige mennesker. 

Grådighet kan defineres som ønsket om å velstand, varer eller gjenstander med en abstrakt verdi med den hensikt å berike seg selvlangt utover menneskets grunnleggende behov. Zeelenberg viste at grådige mennesker alltid vil ha mer og aldri får nok rikdom. I tillegg er grådighet verken bra eller dårlig, men begge deler.

Videre hadde han og forskningkollegaene prøvd å finne ut hvilke mennesker som var grådig. Dette hadde blitt gjort ved å studere et utvalg bestående 5344 nederlendere. Studien viste at yngre mennesker er grådigere enn eldre, og at menn er mer grådige enn kvinner. Videre viste studien at mennesker med lav utdanning var grådigere enn de med høy utdanning, og at politisk standpunkt påvriket grådighet - høyresiden var langt mer grådig enn venstresiden. Studien viser at det er individuelle forskjeller i menneskers grådighet.

Zeelenberg og hans kollegaer utførte en undersøkelse i samarbeid med NIBUD (Nederlands svar på SSB), der man så på den økonomiske atferden til ungdommer i Nederland. Studien viste at grådige mennesker brukte relativt mer av inntekten sin enn andre, og dermed levde over evne.