Risikokommunikasjon

De siste ukene har for det meste gått med til å jobbe med ulike gruppeoppgaver, og denne bloggen har dermed blitt noe nedprioritert. Samtidig har jeg slitt med å finne et godt bloggetema, men fant ut at jeg kunne gå tilbake til Karl Halvor Teigens forelesning om risikokommunikasjon. I denne forelesningen var det særlig verbaluttrykk som fanget min interesse, og jeg vil dermed først ha en generell presentasjon av forelesningen før jeg ser nærmere på denne delen av risikokommunikasjon.

Generelt om risikokommunikasjon
Karl Halvor Teigen er professor emeritus ved Universitetet i Oslo (UiO), og han har i en årrekke forsket på hvordan risiko kommuniseres. Mennesket kan beskrive usikkerhet gjennom tre ulike metoder; sannsynligheter i tall, usikkerhetsintervaller og verbaluttrykk. Det er flere skjevheter knyttet til usikkerhetsvurderinger. For det første blir sannsynlighetsvurderinger ofte større enn 1, såkalt superadditiv effekt. For det andre blir gjerne intervallestimatene for snevre som gjør at jo mer sikker mennesket er i sitt estimat, jo mer galt blir estimatet. For det tredje blir verbale uttrykk ofte misforstått av mennesker da det er vanskelig å si hvilke sannsynligheter som ligger bak ordene.

Verbaluttrykk og sannsynligheter
Verbale sannsynligheter er ord og uttrykk som indikerer grad av sikkerhet og usikkerhet. Dette kan eksempelvis være uttrykk og ord som, "stor sjanse", "liten sjanse" og "utvilsomt", for å nevne noen. Slike uttrykk brukes både av mannen i gaten og eksperter. Derimot er det gjerne vanskelig å si sikkert hva ordene betyr og når vi bruker dem.

Flere forskere har forsøkt å se på hva som ligger bak ord og uttrykk som beskriver sannsynligheter. Et forsøk gjort ved UiO av "oversettelser" av sannsynlighetsord til tall vist eksempelvis at modalverdien for ikke helt sikkert var mellom 60-70 % for en hendelse. Brun & Teigen (1988) undersøkte hvorvidt verbaluttrykk kan oversettes til tall, og studien avdekket at det var stor variasjon på individnivå når man oversetter verbaluttrykk. Studien viste videre mennesker har lav "variability awareness" for snevre intervaller og tolkningen påvirkes av alvorlighet, forventninger og høflighet. Samtidig kan kjennskap til konteksten ha negativ innvirkning på oversettelsen.

Vi ser av dette at variable sannsynligheter er vage og det er vanskelig å tilordne tallverdier til dem. Samtidig er de påvirket av kontekst og følger andre regler enn matematiske når man beregner og snakker om dem. Hvordan oppmerksomheten dirigeres fører gjerne til et "framing"-problem, som har blitt beskrevet for bloggens lesere tidligere.

Diskusjon og oppsummering
Det er interessant å se hvor stor utbredelsen verbaluttrykk er for sannsynlighetsuttrykk i hverdagen, når man egentlig ikke vet hvilke tallverdier som ligger bak disse. Når man samtidig vet at det er stor variasjon hvordan mennesker oversetter ord og uttrykk til tall, kan det kanskje virke rart at man bruker tallverdier. Årsaken til dette er gjerne at det er lettere å uttrykke sannsynligheter verbalt gjennom ord og at disse estimatene er mer generelle enn tallverdier.

Det man kan ta med seg fra dette innlegget når man leser eller snakker om verbale sannsynligheter i fremtiden, er å være bevisst på at andre mennesker gjerne ilegger andre sannsynligheter for ord og uttrykk enn det du gjør. Dermed kan det i være lurt å tenke over det som har blitt presentert i dette innlegget neste gang du leser eller hører slik uttrykk.