Gruppeoppgave om «Ali Farah-saken»

Den siste uken har jeg og min gruppe jobbet med den obligatoriske innleveringen i dette faget, og i dette innlegget kommer en oppsummering av arbeidet så langt.

Vi begynte med å diskutere mulige problemstillinger, der en dårlig beslutning var dårlig på beslutningstidspunktet ut fra vurderingen av tilgjengelig informasjon. En liste over ulike hendelser ble laget, og etter å ha vektet de ulike punktene på listen opp mot hverandre var det til slutt samstemt enighet om å velge «Ali Farah-saken».

Bakgrunnen for valget var at dette er en kjent sak for de fleste og at det mye tilgjengelig informasjon om selve beslutningen fra medieklipp og offentlige rapporter. Det var viktig for oss at vi hadde tilgang til offentlige rapporter når vi begynte å skrive oppgaven, da medias vinkling ofte kan være ensrettet. I dette faget har vi tross alt lært hvordan "framing" og heuristikker skaper informasjonskapsler i minnet, og det ville derfor ha vært dumt om vi ikke hadde tatt hensyn til dette.

Etter å ha gravd etter informasjon og skrevet innledning, begynte vi å lete i pensumlitteraturen etter hvilke teorier vi skulle benytte i oppgaven. Valget falt raskt på «Dual process-teori» og heuristikker som tidligere har blitt presentert for bloggens lesere. I tillegg valgte vi å se nærmere på psykologiske fallgruver (psychological traps). Alle medlemmene i gruppen, inkludert meg selv, ble noe overivrig i teoriskrivingen, og lengdebegrensningen ble sprengt. Dette var egentlig greit, da dette førte til at det ble enklere å plukke ut hvilke teoretiske elementer det endelige produktet skulle inneholde.

Etter å ha kuttet ned en god del på teorien startet arbeidet med analysen, som alltid er det vanskeligste og mest tidkrevende i innleveringsoppgaver. Fokuset fra første bokstav var å fokusere på akademisk skriving og få analysen til å bli aktiv. Dette var et tidkrevende arbeid, men gruppedynamikken førte til at vi etter hvert fikk en analysedel som ble meget bra. Dog gjenstår det enda en del gjennomlesing og spissing før produktet havner på sensors skrivebord, men vi har heldigvis god tid før oppgaven skal inn.

I torsdagens workshop fikk vi en gode tilbakemeldinger og tips fra faglærer, som vi vil ta med oss inn i neste ukes arbeidsøkter. Først og fremst vil vi fokusere på å ferdigstille analysen og konklusjon, men utover uken regner jeg med at vi kommer til å bruke en del tid på å få oppgaveformatet og referansestil til APA 6th. Forhåpentligvis vil vi etter neste ukes arbeid kunne klare å levere et fullstendig utkast til neste workshop, slik at man kun trenger å finpusse oppgaven til innleveringstidspunktet.

Egne refleksjoner om gruppeoppgaven
Gruppeoppgaver er ofte vanskelige og tidkrevende prosesser, men jeg liker denne eksamensformen svært godt. Grunnen til at jeg liker dette oppgaveformatet er at man lærer pensum på en bedre måte enn ellers. For det første får man anledning til å grave seg ned i pensum, der man leter etter relevante akademiske artikler fremfor å lese fra perm til perm. Dermed får man både et dybde- og breddekunnskapen innen dette fagområdet. For det andre lærer man å anvende pensum i praktisk, noe som gir en anledning til å vise forståelse og innsikt i et bestemt tema.

Arbeidet med «Ali Farah-saken» har vært veldig givende, spesielt med tanke på den rikholdige informasjonen og ulike oppfatninger om beslutningssituasjonen. Jeg føler at min evne til å forstå beslutningstaking i hverdagen har økt betraktelig, og ved å analysere denne saken har jeg sett hvor viktig det er å tenke om tenkning og unngå psykologiske fallgruver.

Fremover regner jeg med at arbeidet vil øke denne forståelsen, samtidig som arbeidet med referansestilen APA 6th vil gjøre meg og mine gruppemedlemmer bedre rustet til det individuelle gruppearbeidet i slutten av måneden.