Følelser, atferd og grådighet

Marcel Zeelenberg: professor i psykologi fra Nederland.

Denne uken hadde vi besøk fra Universiteit van Tilburg ved sosialpsykolog og professor, Marcel Zeelenberg, som forsker på følelser og atferd.

Marcel leverte et spennende innblikk i sin forskning under forelesningen, og jeg vil dele noe av dette med dere i dette innlegget.

Følelser
Selv om filosofer i flere århundrer har sett på følelser som en viktig komponent i beslutningstaking, har mye av økonomisk teori vært basert på homo economicus der målet er materiell egennytte. Dette stilliserte synet har vist seg å være lite treffende for hvordan folk opptrer i samfunnet, og forskere har igjen blitt interessert i hvordan følelser påvirker beslutningstaking.

Følelser kan defineres som fysiologiske, atferdsmessige og psykologiske episoder som er knyttet til et objekt, person, eller hendelse som fører til en beredskapstilstand. Den amerikanske psykologen Paul Ekman fant ut at alle verdens kulturer har seks universelle basisfølelser. Disse følelsene hjelper oss å ta de riktige valgene i ulike kontektser.

Basisfølelser: Ekmans seks universelle følelser.

Disse følelsene er avgjørende for intelligent atferd, og uten disse ville man i mindre grad tatt hensyn til personer og hendelser. Følelser kan være en nyttig faktor i enkelte situasjoner, mens i andre ikke. Likevel oppveier fordelene disse ulempene.

Det er viktig å kunne måle følelser påvirkning på beslutninger, og kan lett integreres i evalutive bedømmelser som nyttefunksjon. Imidlertid er det tvetydighetsproblemer knyttet betydningen av valens og mange ulike følelser. Hver følelse har sine egne idiosynkratiske innhold, som fører til ulik atferd.

Marcel har i over 20 år forsket på hvordan anger påvirker beslutninger. Anger er nært knyttet til beslutninger. Beslutningssituasjoner som inneholder anger består av kontrafaktuell tenkning, som vil si hva som er og hva som kunne ha skjedd. Det som er avgjørende for anger er at man kan sammenlikne en situasjon med hvordan det kunne ha vært. Anger er derfor en følelsesmessig reise i tid.

Mennesket angrer vanligvis på ting man skulle ha gjort fremfor ting man ikke burde ha gjort, men disse erfaringene bidrar heldigvis til læring slik at man kan unngå å gjøre de samme feilene i fremtiden.

Grådighet

Grådighet som begrep er kjent for de fleste gjennom dagligtale og populærkultur, men det finnes nesten ingen empiriske undersøkelser på emnet. Zeelenberg og hans forskningskollegaer i Tilburg har et pågående forskningsprosjekt, der de ser på hva som kjennetegner grådige mennesker. 

Grådighet kan defineres som ønsket om å velstand, varer eller gjenstander med en abstrakt verdi med den hensikt å berike seg selvlangt utover menneskets grunnleggende behov. Zeelenberg viste at grådige mennesker alltid vil ha mer og aldri får nok rikdom. I tillegg er grådighet verken bra eller dårlig, men begge deler.

Videre hadde han og forskningkollegaene prøvd å finne ut hvilke mennesker som var grådig. Dette hadde blitt gjort ved å studere et utvalg bestående 5344 nederlendere. Studien viste at yngre mennesker er grådigere enn eldre, og at menn er mer grådige enn kvinner. Videre viste studien at mennesker med lav utdanning var grådigere enn de med høy utdanning, og at politisk standpunkt påvriket grådighet - høyresiden var langt mer grådig enn venstresiden. Studien viser at det er individuelle forskjeller i menneskers grådighet.

Zeelenberg og hans kollegaer utførte en undersøkelse i samarbeid med NIBUD (Nederlands svar på SSB), der man så på den økonomiske atferden til ungdommer i Nederland. Studien viste at grådige mennesker brukte relativt mer av inntekten sin enn andre, og dermed levde over evne. 

Hvordan bedømmer man sjanser og risiko i hverdagen?

Ofte har vi mennesker begrenset tid til å bedømme risikoen til et utfall, og må handle intuitivt i mangel på informasjon.

Tenking om tenking
Sist uke ble Daniel Kahneman introdusert for bloggens lesere, og han er forskeren bak to prosess-teorien (Dual prosess theory). Denne teorien tar for seg to ulike former for tenkning system 1 og 2.

Den første formen for tenkning er intuitiv der mennesket har lagrede responser og motivasjon som rettleder bedømmelsen. Vi mennesker bruker derfor mentale snarveier (heuristikker) som forenkler verden for å kunne utføre raske beslutninger.

Den andre formen for tenkning er analytisk der mennesket søker, lærer og tolker ny informasjon som relateres til tidligere kunnskap. Dette er typisk komplekse og anstrengende oppgaver når valgene er spesielt viktige, og som krever store kognitive ressurser.

Denne teorien kan forenkles ved et eksempel. Tenk at du har kjøpt et nytt speilrefleks kamera med mange ulike innstillinger. Hvis du har automatisk innstilling på kameraet, kan du ta gode nok bilder av virkeligheten i de fleste situasjoner, men enkelte ganger kreves det at du må ha stille inn kameraet manuelt for å få de beste bildene. Manuell innstilling gir de aller beste bildene, men er ofte for ressurskrevende til at folk orker å endre innstillingene. Vi kan overføre den automatiske innstillingen til intuitiv tenkning, og den manuelle til analytisk tenkning.

Intuitiv tenkning fungerer ypperlig i de aller fleste situasjoner og autopiloten sparer oss for mye energi. Noen ganger er det imidlertid behov for å tenke analytisk.

Utfallet kan bli helt forskjellig med de ulike tankesettene, og det kan vises i et klassisk eksempel.

Tversky & Kahneman (1974) spurte folk om å gjøre et estimat av hvilke ord bestående av seks bokstaver i det engelske alfabet det er flest av?

a) Ord som har n som femte bokstav?
          _ _ _ _ n _

b) Ord som har formen -ing?
           _ _ _ ing

Rent intuitivt vil de aller fleste tenke at det er alternativ b), og du har kanskje allerede tenkt på ord som caring, boring og ending. Det er imidlertid mye vanskeligere å finne ord som med seks bokstaver som har n som femte bokstav.

Som du kanskje allerede har skjønt er det langt flere ord med n som femte bokstav, og ord med endelsen ing har også n i femte posisjon. Årsaken til at de fleste tenker at alternativ b), er riktig er fordi vi substituerer, som vil si at man tar en snarvei der vi besvarer et enklere spørsmål enn det vi faktisk ble stilt. Hvis du derimot brukte analytisk tenkning forsikret du deg om at du forstod spørsmålet riktig, prøvde ulike fremgangsmåter langsomt og kom frem til riktig svar a).

Oppfattelse av subjektiv risiko
Risiko består av to faktorer, sannsynligheten/frekvensen ganget med aversivt utfall, som sier noe om alvorlighetsgraden til utfallet. Når vi mennesker vurderer om vi skal ta risikoen ved å hoppe i fallskjerm eller ikke, er det individuelle forskjeller i sannsynlighetsvurderingen som skiller risikoevalueringene til personer.

Forskeren Paul Slovic fant ut at alle risikokilder kan vurderes etter to dimensjoner. Vurderingen av subjektiv risiko påvirkes av om situasjonen er kjent eller ukjent. Hvis risikoen er ukjent som ved å hoppe i fallskjerm, så vil dette oppleves som mer usikkert enn det som er kjent. Eksempelvis å kjøre langt over fartsgrensen på veien. Selv om den faktiske sannsynligheten for det kjente er høyere enn for det ukjente.

Disse dimensjonene vises i Slovics figur under.

Overvurdering av risiko
Vår oppfattelse av risiko påvirkes både av situasjon eller hvordan budskapet er formidlet. Det er flere eksempler på dette, og la oss starte med noen eksempler som viser dette.

Tenk at du er på ferie på en øy, der du sitter under en kokospalme og vegrer deg for å bade i frykt for å bli angrepet av hai. Før avreise hadde du lest at en turist som besøkte en av naboøyene hadde blitt angrepet av en hai for to år siden. Hendelsen sitter friskt i minnet, og du tenker at det er langt tryggere å sitte under palmen enn å hoppe i havet.

Hadde du imidlertid hatt litt psykologi, så ville du ha visst at det er større sannsynlighet for å bli drept av en av kokosnøttene fra palmen enn av haien i havet.

Årsaken til at du trodde at haien var farligst kommer av tilgjengeligheten i minnet, såkalte tilgjengelighetsheuristikker. Media og annen informasjon du tilegner deg skaper en skjevhet som gjør at man overvurderer hendelser som får mye oppmerksomhet, og undervurderer hendelser som får lite oppmerksomhet.

Hvordan ulike alternativer formidles spiller også inn på hvordan man oppfatter risiko. Tversky & Kahneman (1981) undersøkte hvordan ulik formidling av et hypotetisk eksempel påvirket deltakernes respons.

Deltakerne ble spurt om å velge mellom to alternative behandlingsmetoder for 600 mennesker som rammet av en dødelig sykdom. Behandlingsmetode A predikerte at 400 mennesker ville dø, mens ved behandlingsmetode B ville 33 % av deltakerne overleve mens 66 % ville død. Valgalternativene ville deretter bli presentert til deltakerne enten i en positiv eller negativ ramme.

Behandlingsmetode A ble valgt av 72 % av deltakerne når det ble presentert i en positiv ramme, mens når alternativet ble presentert i en negativ ramme ble det kun valgt av 22 %. Dette kalles framing/rammeeffekten, og viser at hvordan alternativene blir presentert påvirker bedømmelsen for valgene.

Oppsummering
Gjennom dette innlegget har vi sett på hvordan tenkning påvirker bedømmelse og oppfattelse av risiko. Vi har også sett at oppfattelsen av risiko i stor grad påvirkes av skjevheter i minnet og hvordan problemstillinger blir formidlet.

Ved å bli mer bevisst på de tingene som har blitt presentert i innlegget kan du som leser, bli flinkere til å bedømme risiko i hverdagen og forhåpentligvis ta bedre valg.

Beslutninger

Vi mennesker tar ekstremt mange beslutninger hver eneste dag, og vi ønsker hele tiden å ta gode beslutninger. Du tok nettopp en beslutning ved å klikke deg inn på denne bloggen for å lese dette innlegget.

Beslutninger er grunnlag for all vår atferd, og spørsmålet om hvordan vi tar beslutninger har fasinert filosofer og forskere siden oldtidens Hellas. Vi starter derfor ved å reise tilbake 2500 år til nettopp Hellas, og til den kjente filosofen Platon.

Det rasjonelle valg-paradigmet

Platon regnes som opphavmannen til det rasjonelle valg-paradigmet, som har dominert vestlig idéhistorie om beslutningstaking i det meste av historien. Beslutningstaking vil si å utføre valg blant tilgjengelige alternativer, med intensjon om å oppnå en ønsket tilstand eller målsetting.

På begynnelsen av 1900-tallet utviklet matematikere og samfunnsvitere elegante og formaliserte modeller basert på dette valg-paradigmet. Dette ligger til grunn for standard økonomisk teori og normativ beslutningsteori i dag.

Det rasjonelle valg-paradigmet virker så elegant, enkelt og logisk, men er i praksis umulig å gjennomføre. En grunn til dette er at teorien ser på mennesket som prosesseringsmaskin som klarer å identifisere alle problemer og muligheter, men i realiteten klarer ikke mennesket å prosessere en brøkdel av dette. Mennesket sliter også med å finne det alternativet som maksimerer nytten.

Brytningspunktet

Den rasjonelle tankegangen for beslutningstaking var rådende inntil begynnelsen av 60-tallet, da forskere som Herbert Simon fant ut mennesket var begrenset rasjonelle. Dette brytningspunktet med de normative modellene førte til omfattende forskning, og deskriptive modeller som prospektteorien ved Kahneman og Tversky ble utviklet. Prospektteorien går ut på at mennesker evaluerer sine gevinster og tap ved å bruke heuristikker.

Prospektteorien: Illustrasjon over Kahnemann og Tverskys prospektteori

I dag vet vi som kjent at beslutninger på flere områder ikke bygger på en rasjonell tankegang. Dagens modeller bygger blant annet på heuristikk, biaser, følelser og stemninger, og beslutningene blir basert på hvordan vi ser verden gjennom vårt sanseapparat.

Dette er imidlertid ikke et nytt fenomen, mennesker og dyr har instinkter som hjelper til å handle fornuftig uten å vite hvorfor for at man skal kunne overleve. Mange dyr er eksempelvis avhengig av sin instinktive frykt for å unngå å bli drept av rovdyr.

Den moderne forskningen har på mange måter gått tilbake til røttene ved mennesket, og har gitt oss en faglig verktøykasse som er spesielt nyttig når man ikke har tilstrekkelig informasjon om sannsynligheter. Jeg vil nå dykke ned i denne verktøykassen.

Bedømmelser

Det finnes to type bedømmelser som er felles for valg i nesten alle situasjoner. Den første er bedømmelse av verdi (evalueringer), som uttrykker preferanser og reflekterer individuelle forskjeller. Selv om man mangler indre konsistens er ikke bedømmelsene ”gale” Den andre er prediksjoner, som sier noe om vi forventer kommer til å skje. I realiteten kan man prediksjonene vise seg å være feil.

Intuisjon

Menneskets forventninger fører til bedømmelser som leder til valg. Grunnlaget for disse bedømmelsene er for det meste intuitive, som vil si at man ikke har en begrunnelse for valget. Repetitive bedømmelser basert på intuisjon fører til læring og erfaring, som kan føre til bedre bedømmelser.

Forskning av Gary Klein som har studert beslutningstaking i militær, politi, brannvesen og helse, viser at en erfaren beslutningstaker raskt og intuitivt ser for seg hva som må gjøres. Det må samtidig nevnes at forskere har ulikt syn på intuisjon. Kahneman mener intuisjon ikke bør brukes, mens Gigerenzer mener at intuisjon bør brukes der man ikke kan komme frem til en optimal løsning.

Stemning og omgivelser

Bedømming kan også påvirkes av menneskets stemningsleie. Negativt stemningsleie fører til detaljert oppmerksomhet og reduserer vanlige bedømmingsfeil. Positiv stemning fører til en mer overfladisk oppmerksomhet og en økning av slike feil. Denne effekten kan utliknes ved at man er bevisst på eget stemningsleie.

Videre har omgivelsene vi befinner oss i innvirkning på bedømming. Kahneman & Tverskys tilgjenghetsheuristikk viser eksempelvis at omgivelsene ved media, påvirker vår bedømming. I et forsøk der man spurte deltakerne om hva som var den vanligste dødsårsaken av astma og terror. Over halvparten av deltakerne svarte terror, mens det riktige svaret er astma.

Risiko som følelser

De ovennevnte faktorene kan vises i modellen for risiko som følelser (Risk as Feelings). Modellen ble utviklet av økonomen og psykologen, George F. Loewenstein, og den benytter kunnskap om psykologiske prosesser for å forstå hva som skjer. Denne modellen gir et mer komplett bilde over menneskets atferd enn de klassiske, ved at den inkluderer flere faktorer i den kognitive evalueringen.

Risiko som følelser: Illustrasjon av Loewensteins modell 

Oppsummering

Gjennom dette innlegget har vi sett på den historiske utviklingen innen beslutningsteori, og vi har sett at dagens beslutningsmodeller tar hensyn til langt mer enn sannsynligheter. Dette har vist seg å ha en betydelig innvirkning på hvordan mennesker foretar valg.

Jeg håper at beslutningen om å lese dette innlegget var en god beslutning, og jeg håper du kommer tilbake neste uke for å lese enda et innlegg.